Glede, glede, sorg, komper og 17 mai

Hej!

Her sitter jeg med min nye favoritt iskrem, Ben and Jerry's Banana Split, og tenkte jeg skulle skrive en liten oppdatering fra the US. nå som det er 17. mai!

I går kveld plasserte jeg det norske flagget i blomsten på kjøkkenbordet, i håp om å få litt oppmerksomhet rettet mot Norge på fine 17. mai. Alex, lillebror, var den eneste som var litt skeptisk til å ha ett fremmedkulturelt flagg i hus, men han så ut til å leve med det. I min ekte Norges ånd, lovte jeg også å lage middag for min kjære vertsfamilie. På menyen var komper, eller "Kompjha" som de ser ut til å kalle det her på prærien nå. Jeg printet ut en oppskrift som så ut til å være grei, og startet å skrelle poteter klokken ett. Lite visste jeg da, at jeg skulle jobbe konstant i nesten fem timer i strekk for å ferdig gjøre herligheten. Ett lite avbrekk fikk jeg da jeg kjørte til bensinstasjonen, dog, for å kjøpe melk til å ha i kompemixen min. Food processoren til Jen må også nevnes å bare romme en og en potet, så å raspe opp 3 kg. poteter tok sin tid.
Etter å ha sølt kompemix på gulvet, kjøkkenskap, og litt på hundene, så fikk jeg klumpet dem sammen i 11 og en halv fine kompeballer (eller raspe baller, ettersom det var vegetarversjonen av komper jeg laget), og kokte dem godt. Resultatet var overveldende. Beste maten jeg har hatt siden bursdagen min! De likte dem også, det vet jeg! 17. mai gudene var med meg.

Så må jeg utrykke litt glede over at Norge endelig vant MGP igjen. Her har jeg sittet å sett på pinlige europeiske sangformer år etter år, og når jeg for en gangs skyld gjør noe annet enn å glane på TV'n og håpe på en seier, så vinner vi! Når jeg er på Star Trek.. Nåja, Star Trek var god. Noe jeg ikke kan si om KFC og Taco Bell. Jeg bestemte meg nemlig for å ta med meg Matt på disse to stedene (det var altså en KFC/Taco Bell restaurant). Med oss kom Althea, ei jente fra min AP US klasse. SKUFF. Taco Bell = Papir nachos og KFC = fett. Grenseløse mengder fett. Satt og spiste på mitt tredje stykke kylling, og konkluderte med at frokost dagen derpå er lettere å få ned. Da snakker jeg dagen derpå etter nyttårsaften.

Ellers så skal det nevnes at jeg til tross for alt, stortrives her. Og ja, jeg lengter etter å møte dere alle igjen, men det kommer til å bli litt vedmodig å si farvell til mange her.. Neste lørdag er det prom, El Grande Finale for året mitt her, og jeg er spent som heia! Har leid tux, $83 som forsvant fort ut fra bank kortet mitt :( Men den tar seg bra ut sammen med meg, så det var det verdt. Skal gå med Rachel Kuklinski. Fikk faktisk møtt besteforeldrene hennes her om dagen, og tror til og med at de har godt tatt meg som fremtidig svigersønn. For ett øyeblikk trodde jeg at jeg hadde fridd til henne.

Nå er is containeren tømt. Og jeg burde gjøre min creative writing hjemmelekse. Men det gjør jeg først etter å ha nevnt at jeg var på ett semi formal (liksom skoleball) på en privatskole, hvor de hadde såpeboblemaskin som jeg måtte kontrolere meg selv for ikke å stupe inn i, og at jeg gleder meg som en unge til å komme tilbake til gamla staden. Jo, og hahaha. At jeg så den største rompa of all times på KFC. Jeg skulle snu meg rundt for å se på menyen da den åpenbarte seg for meg. Jeg mistet munn og mæle. Til mine kjære Silje og Christine, den var større en Lailas (og Karis[SFO-Kari]). Meget større.

*Klyp i sideflesket* fra Espen :)

68 dager igjen bitch

Hei Peers

Nå føler jeg det er på tide å gi en salig oppdatering fra livet mitt i Ashfield, etter en lang telefonsamtale med Kine, og etter å ha følt savnet fra Norge da jeg så et ganske så sjarmerende snus-bile av Line.

Jeg har da fått lappen, og som jeg sa til en utvekslingsstudent i Minnesota, "jeg gjør så mye nå at jeg ikke får tid til å blogge noe". Jeg kjører en brun Honda Civic '90 modell, og har gjort det siden jeg fikk lappen i starten av mars. Livet mitt har derfor gått fra 14 timer facebook/skype og drastisk ned til rundt bare 6 timer i helgene, men som igjen nå nytes maksimalt.

Skolen går veldig bra, god innsats og et blink i øyekroken gjør at karakterene gjør meg glad. På den sportslige siden skal jeg heller ikke klage. Løper rundt en mil, da snakker jeg 10 km og ikke en amerikansk "mile", hver dag etter skolen. Vi har vårt første utendørs stevne på tirsdag, så grugleder meg. Noen amerikanere er jo sykelig konkuransemennesker, men mener at formen er på topp nå og er klar til å løpe fra the natives.

Som noen har fått med seg så ble jeg da med i skolekoret i starten av året her, da jeg kunne bli med på en tur til D.C. i mars. Mars er over og det er også den firedagers turen. Vi reiste direkte til Washington D.C. hvor vi fremførte patriotiske sanger som "Celebrate America" og "God Bless America". Og ja, jeg klarte selvsagt miste grepet på noen av tekstene, men da gikk jeg til plan B, stå stille og se pen ut, min favoritt posisjon. Bildet ovenfor er meg og Nikolas, den tyske utvekslingstudenten etter konserten ved Lincoln Memorial. Senere på dagen var vi på museer, og jeg fikk sett verdens største diamant. Et lykkelig øyeblikk. Dagen endte kollosalt bra, ettersom vi gikk på "The Golden Corral" på veien til New Jersey. Etter en fetende og kalori rik middag, sa koret takk for maten på sin egen måte. Samtlige reiste seg, og vi sang en afrikansk sang, "Baba Yetu" for servitrisen vår. Jeg måtte holde meg så hardt for ikke å knekke meg, det var übervittig. Stakkars damen ante ikke hva hvor hun skulle gjøre av seg. Det hørtest helt fryktelig ut, og Vi reiste så videre til Six Flags New Jersey. Heldigvis fikk jeg for første gang oppleve en restaurant med et titals tv skjermer viser utelukkende bil og cola reklamer med lyd som fylte hele rommet. Dagen etter der, var vi i New York City, så Billy Elliot på Broadway og jeg fikk se den nøgne Cowboy på Times Square. Hot.

Påsken i USA er ikke på langt nær så festlig som den norske ettersom vi ikke får fri på helligdagene. "The constitution says your not to mix the church and state" sa vertsmor. Men som jeg sa, "Why on Earth are we mentioning God in the pledge every morning?" Da ble hun stille ja, og førte til en glad-Espen. Og apropo påske, halleluja, bestemor sendte masse Freia Påskeegg, noe som gleder en Freia elskende sjel i USA.

Jeg vil også nevne at jeg er veldig så glad fortsatt, faktisk en gladere person nå en det jeg var da jeg forlot fædrelandet, om det går an. Kjenner et sterkt savn fra sistnevnte land, merker det er på tide å ta en tur hjem snart. 68 dager igjen!

Til slutt så må jeg nevne at jeg får min egen utvekslingstudent til fredag, han heter Thomas og er fra Danmark. Han er utvekslingstudent i samme stat som meg, men tar turen til oss når vertsfamilien hans reiser på ferie i April-ferien neste uke. Det blir spennende.

Nå må jeg få gjort ferdig leksene mine, så slutter av med å si, gleder meg ekstremt masse til å komme hjem til Norge.

Jaaaa, ingen tvil!

Espen savner store søster

Jeg savner storesøsteren min veldig i dag. Savner henne hver dag, men spesielt mye i dag. Som man sier i Amerika; "I Love You Ida"

18 år, ingen alkohol, men gassballonger!

Helow!

Nå er det på tide å komme med en liten oppdatering fra livet mitt her fra andre siden av det store havet. Fikk en liten påminnelse av Linn, så her kommer alle de juicy avsløringene fra Espens 18-års feiring og livet generelt ute på the Fields of Ashfield.

Jeg får begynne med å si at den største grunnen til at jeg ikke har blogget noe særlig, er fordi det faktisk, ikke skjer så mye her. Hvilket kanskje virker rart etter at jeg ble sendt ned for å skape litt liv her, men det ser ikke ut som jeg har påvirket folk for mye med mitt over-energirike nærvære. Januar og februar har gått forbi fort. I januar.. Fikk jeg karakterene mine, som besto av masse A'er, og en B- i matte, noe som jeg synes er vell verdt å feire når man er en norsk blondine!

Så må jeg skryte på min salige arbeid med hestene. To ganger har jeg vært alene på gården når Nugget, den store, store manne hesten bestemte seg for å stikke av. Med min dyriske tiltrekningskraft fikk jeg lokket ham inn i innhegningen og fikset gjerdet. En stolt vertsmor skal jeg si. Jeg har også matet dem hele fire ganger alene, så jeg er fornøyd med egen innsats.

Glemsom som jeg er, så hopper jeg over til Februar. Denne måneden har vært fyllt med friidrett. Jeg gikk videre til Western Massachusetts State Championship i 300 meter, og Massachusetts State Championship i 300 meter og lengdehopp, som var i Boston. Jeg vant ikke, konuransen var veldig hard, men hadde det gøy.

Lørdag 21. februar hadde jeg og Eliza Hollister, som har samme innitialer og samme bursdagsdato som meg, den lykksalige dato, 24. februar. Vi feiret med sleepover hos henne sammen med fire andre. Som eneste gutt som ikke var en Hollister, fikk jeg også oppleve en heller pinlig sammtale med hennes mor.

Mrs H.: "So, Espen, you are allowed to sleep with the girls and Harry in the livingroom tonight, but I need you to do a thing for me."

Espen: "Yes, sure thing"

Mrs H. : "I need to you to pull your mattress as far away from the girls as possible. You know, to avoid..(her avrbryter Espen)"

Espen: "OK! I'll do that, *høy latter*"

Bursdagen gikk heftig for seg, vi spiste taco og fingerheklet, for så å ake litt. Hahaha, viste forresten Rachel og Eliza "My Boobs Are OK!" sangen , de fant den noe støtende. Den var på CD'n jeg gav til Eliza "Eliza's Introduction to Norwegian Music". Det er forresten de to på bildet.

24. Februar var en god dag, jeg ble 18 i ro og mak. Jeg fikk kake og gass ballonger av vertsmor sammen med en gave, litt kort fra Skandinavia, og masse gratulasjoner. Jeg får lappen 2. mars!!

Mine to dager som 18-åring har jeg savnet Norge veldig mye. Har kjørt på med masse norsk musikk på iPoden, og lært litt norske fraser til vertsfamilien. Året mitt så langt har vært veldig bra, men jeg startet å savne slike luksuser som et eget rom og litt privatliv nå.

Skal ikke skrive om mine sorger mer, håper virkelig at ting går bra hjemme, savner dere alle veldig mye. Frem til da,

hugs and kisses from Espen!

Nest siste dagen i 2009

iHola!
Nå nærmer 2009 seg med stormskritt! Det er jo altså året Espen kommer back to Norwegen. Det er jo både gøy og trist, men "gledeseggledeseg" likevel! Julaften var det 2 måneder til min 18 års dag, ja, Espen begynner å dra på årene nå.. Anyways, det er jo da også rundt den tiden jeg får sertifikatet, så jeg kan kjøre bil, helt alene "stolt". Hvis jeg ikke har gitt uttrykk for det godt nok enda, så bor jeg altså på en gård. Isolert fra omverden til tider. Altså det er jo fin natur, men hvorfor, HVORFOR, noen vil bo så langt fra folk? Det appelerer bare ikke til meg og min natur. Hvertfall, som om jeg ikke føler meg isolert nok. Nyttårsaften skulle da Espen til Boston med vertsfamilie, så han takket derfor høflig nei til tilbudet om å dra til NYC med Kine og Helene, for heller å tilbringe litt kvalitetstid med sin familie. Men nei. Vertsmor måtte jobbe! Nyttårsaften. SKUFF! Nyttårsaften 2008 blir derfor fyrverkeriløs (ikke det at jeg fikk med meg fyrverkeriet i fjor men jeg var veldig innstilt på å være oppegående nok til å se det i år). Massachusetts tillater nemlig bare fyrverkeri 4. July. Skal derfor på sleepover hos Chelsie Field, sammen med Rachel, Eliza og Harry mest sannsynlig. Tidligere i dag hadde derfor jeg og vertsmor Jen denne samtalen;

Espen: "Ok, so my plan is to go to a sleepover at Chelsie's house"
Jen: "Mmh. Chelsie. Sooo, is it just gonna be girls there??"
Espen: "No I'm pretty shure Harry is gonna be there"

-Silence for a minute-

Jen: "Oh. Well, I was just thinking.. Chelsies mom is the nicest women, but she would have KILLED you..."
Espen ".. JENNIFER! Hahaha, what do you think about me?!"
Jen "You never know! You europeans are much more experienced!"
Espen "Jen! I'm a good boy!"

Jeg klarte ikke å la være å knekke meg. Av og til lurer jeg på hva den dama tror om meg, "Yes, we were thinking about having a big orgie". Neidu. Poenget i dette var vel egentlig at jeg er bare 3,5 timer unna Kine og Helene, så nære, men likevell så langt ifra. Savner litt nærkontakt av kjente landsmenn.

I dag lærte jeg også litt norsk til vertsmor, "skjer'a?" "Ett glass vann takk" og "søtnos". Hun fikk det ganske så bra til, så fikk et par innholdsrike meldinger etterpå, "skjer'a, ett glass vann takk søtnos" Lærte også den norske "klem" fjor å piffe opp meldingene litt.

Ønsker hvertfall alle et fantastisk lykksaling godt nytt år! Gleder meg ekstremt til å se alle igjen neste år. så frem til det, ha det durabelig bra!

Julefeiring, bilkjøring, is storm og 7 timer Heros

God jul og godt nyttår alle mine norsk talende venner! Nå har det vært den stund siden jeg har blogget, og en god del har skjedd siden sist. Først kan jeg jo begynne med is stormen som slo til her i Ashfield. Torsdag 11 desember skulle jeg til Boston og Harvard University med Modeling UN prosjektet fra skolen. Torsdags morgen ble turen utsatt til fredagsmorgen, fordi det da var en ”is storm” som holdt på. Storm meg midt i rompa, det regnte. Neste morgen våknet jeg da opp med et håp om at turen skulle gå sin gang. Høy på forventninger løp jeg ned trappa, bare for å se at turen var avlyst nok en gang. Men denne gangen fordi det faktisk var en is storm! Det vil si, at det var et islag på rundt 3 cm hvor en man kunne se, og vi hadde ikke strøm. Strømmen viste seg og virkelig være borte vekk, noe som endte med 6 strømløse dager, hvorav 4 uten tilgang til dusj. Heldigvis var det andre som hadde strøm, så de tos siste dagene av den strømløse uka fikk vi låne dusjen hos andre, og halleluja så godt det var! Det hele endte bra, må jo også si vi hadde et aggregat, så vi hadde da kaldt vann, kjøleskap og tv, men likevel, jeg setter mye mer pris på strøm nå. Strøm er ikke overvurdert!

Nå er det jo også romjul, og jeg har vært så heldig å få hele desember i Amerika! Desember var jo virkelig skuffendes. Ikke julekalendere, verken i hjemmet eller på skolen, og heller lite med julepynt, selv om da noen tok helt av igjen. Shellburne Falls, det nærmeste tettstedet, lyste opp i alle farger og har vært kjempekoselig. Perfekt sted å få julestemning! Vi hadde da altså skole frem til lille julaften, LILLE JULAFTEN! Nissen må være svært så skuffet over disse menneskene som forlanger skole på slik en høytidsdag. Og ikke nok med det, men rektor hadde da også bannlyst alle jule avsluttinger i klassene, så heldige oss fikk en helt vanlig skoledag. Nei, takk Gud for Møglestu og den høye julestemnings faktoren der.

Vi fikk hvit jul, mohaha. Etter at ”the snow storm” kom fredagen før jul, eller det jeg vil kalle, ”det snør” så fikk nok til at det fortsatt ligger litt klatter her og der. Julefeiring ble jo derfor en selvskreven suksess! Vertsfamilien min som er den snilleste på jord, ga meg gaver etter gaver! Så jeg har nå min blant annet, min helt egen brune boblejakke! ++ Juleaften ble pakkeåpning med nærmeste familie og kalkun, men 1. juledag var det andre boller. Vi ble 16 over 12, 2 bebiser, og tre hunder. Trykt inn i vårt lille hjem. Det ble både intimt og varmt, men det er jo alltids hyggelig med familie. Det er jo da noen skjønne mennesker i slekta her. Nå har det seg også slik at man da ikke behøver å pynte seg så veldig til jul her. Espen stilte opp i sorte bukser med skjorte, mens 40 % av selskapet sverget til joggebukser og xxl t skjorter. Jeg skiller meg vel heller litt ut på familiebildene, men for det bedre! Min lillebror Alex på 12 fikk Star Wars Lego av bestemor Janet, til min store glede. Etter at gjestene var det tid for å bygge dette stjerneskipet han hadde fått, og herregud. Intelligens nivået på den gutten er vel ikke så høyt at gjør noe. Prinsippet med lego er jo da at den delen på toppen av klossen med utstikkere skal kobles sammen med en annens kloss underdel, hvor det da er uthult. ”Why won’t it fit?” Heldigvis så har jeg jo da noe kjennskap til Lego, og brukte mine ekstreme skills til å hjelpe ham. ”Wow Espen, how di you do that” Fordi det er Espen du bygger med kjære venn.

Oh, og tv serien ”heroes”. Herregud så bra! I går kveld så jeg da 9 og ½ episoder! Rauor! Vi har den på dvd. Kan absolutt anbefales, jeg skal faktisk akkurat til å se den andre halvdelen av episode 10, as I speak. Skulle du noen gang finne på å flytte på landet og er ute av stand til å kjøre bil, er dette perfekt!

Så over til i dag! I dag var en gledens dag, ettersom vi hadde litt øvelseskjøring. Jeg kjørte på the American Highway, i en rundkjøring, på speilblank is, jeg parkerte, brøt fartsgrenser, litt over, og masse under. Det hele endte faktisk bra! Selv om jeg da kjørte på rødt, bare en gang.. Men hva gjør vel det når vertsfar er politi! Merker at jeg savner dere alle nå som jula er her, men det går litt bedre når jeg tenker på at det er 2009 på torsdag, det herrens år jeg ankommer mitt kjære fedreland!


Inntil da mine kjære venner, merry christmas, happy new year and drive safe! Eg saknar dykk Norwegians!

Bordbønn, Wal-Mart, Mean Girl and Tostitos

Hei!

Nå er det tid for en liten oppdatering på hva som har skjedd i Bush's rike mens jeg har bodd her. Jeg går inn i min fjortende uke som amerikaner denne onsdagen, og ja! jeg trives fortsatt! (stort colgatesmil!)

I dag var en innholdsrik dag. Vertsbestemor som har passet på oss en uke, (mike and jen er på cruice) tok oss med på buffet! Vi gikk så på Wal Mart, hvor jeg og Alex tilbringte dagen med å spille Rock Band, xbox. Han var ikke mye band materiale, men så kan jo ikke alle være like gode som meg heller, haha! Ellers så er det en spennende dame denne vertsbestemoren. Hun er det man kaller "nesten ekstrem kristen". Espen har pent måtte se seg nødt til å be bordbønn hver dag, men det er ikke et problem med den gode, kristne bakgrunnen han allerede har. Til tross for at hun går i kirken 3 timer hver Søndag, har hun har en tendens til å si, "oh, I'm so nasty" og "Oh, Esmen (yes, ikke espen) you're gonna be telling to your mom about all the crazy things I do, haha. I'm not normal! Crazy woman!" Men hun er en engel, og vi har hatt det veldig fint sammen den siste uken.

Denne helgen har vært allsidig. Ikke nok med en heftig tur til Wal Mart, jeg gikk også på bowling, og på overnattingsbesøk fredagen. Det var kjempegøy! Vi spiste tofu og annen alternativ mat, snakket, og hoppet i sengene! (Ikke snuskete)

Skolen går også veldig bra! jeg har laget en liten sang av karaterene, den går som følger, A+, A, A, A-,B-, med melodien til "klokka tikker, tiden går". US. History er veldig kjedelig, og som om det ikke er kjedelig nok, espen tok A.P US. history.. College level historie! Boka er to ganger størrelsen av bibelen.. Men får skryt av mr.Freitas, "you're swedish must be INCREDIBLE!" Och ja, det är den ju självklar.
Dataklassen er også interesang, Allison, en heller noe upopulær jente er har blitt min underholdning på morgenkvisten. Ikke bare kommer hun med dristige forslag i ny og ne "Espen, do you want to fuck?" "I'm gonna stick you're glue stick into my vagina untill you get there", men hun forteller tilstadighet om kjærlighetslivet sitt. Iain Moloy var siste man ut. Han mente da at han var for kul til at de kunne sees sammen, så jeg var den eneste som visste om denne heftige romansen. Han var dum nok til å slå opp med henne, og hun svarte på ekte mean girls vis med å skrive ut samtalene de to hadde hatt på mySpace, og delte ut til klassen. Videre ropte hun ut hvor liten kuk han hadde og ga en demonstrasjon av hvordan hun gjorde ham på blyanten min. Jeg lot henne beholde den.

Nå begynner indoor season 1. desember, så etter to uker fri fra cross country, er det igjen tid for å løpe og trene! Blir sikkert gøy. Det er jo friidrett vi snakker om!

I dag hadde jeg litt lyst til å ta en liten tur hjem, men det hjalp med litt vaniljepudding. Litt Tostitos med varm oste/salsadipp i morgen, så er jeg back on track! Heller litt dårlig med bilder her på bloggen, men det er vanskelig å laste dem opp.. skjønner bare ikke hvordan alle andre klarer det, haha.

Så, som dere ser, livet the american way er fantastisk opplevelsesrikt! Har masse venner her, Rachel er vel den som har blitt min bestevenn her, hun er det man kaller "incredible" hoho. Hun skal på europatur til sommeren, så kanskje det blir et lite Norge besøk!
Jeg fortsetter å trives, og gleder meg alltid til å høre mer av det som står på hjemme i fjellheimen!

Jeg gleder meg til å møte alle igjen.. En stor amerikansk valkeklem fra Espen!