Hei PeersNå føler jeg det er på tide å gi en salig oppdatering fra livet mitt i Ashfield, etter en lang telefonsamtale med Kine, og etter å ha følt savnet fra Norge da jeg så et ganske så sjarmerende snus-bile av Line.
Jeg har da fått lappen, og som jeg sa til en utvekslingsstudent i Minnesota, "jeg gjør så mye nå at jeg ikke får tid til å blogge noe". Jeg kjører en brun Honda Civic '90 modell, og har gjort det siden jeg fikk lappen i starten av mars. Livet mitt har derfor gått fra 14 timer facebook/skype og drastisk ned til rundt bare 6 timer i helgene, men som igjen nå nytes maksimalt.
Skolen går veldig bra, god innsats og et blink i øyekroken gjør at karakterene gjør meg glad. På den sportslige siden skal jeg heller ikke klage. Løper rundt en mil, da snakker jeg 10 km og ikke en amerikansk "mile", hver dag etter skolen. Vi har vårt første utendørs stevne på tirsdag, så grugleder meg. Noen amerikanere er jo sykelig konkuransemennesker, men mener at formen er på topp nå og er klar til å løpe fra the natives.
Som noen har fått med seg så ble jeg da med i skolekoret i starten av året her, da jeg kunne bli med på en tur til D.C. i mars. Mars er over og det er også den firedagers turen. Vi reiste direkte til Washington D.C. hvor vi fremførte patriotiske sanger som "Celebrate America" og "God Bless America". Og ja, jeg klarte selvsagt miste grepet på noen av tekstene, men da gikk jeg til plan B, stå stille og se pen ut, min favoritt posisjon. Bildet ovenfor er meg og Nikolas, den tyske utvekslingstudenten etter konserten ved Lincoln Memorial. Senere på dagen var vi på museer, og jeg fikk sett verdens største diamant. Et lykkelig øyeblikk. Dagen endte kollosalt bra, ettersom vi gikk på "The Golden Corral" på veien til New Jersey. Etter en fetende og kalori rik middag, sa koret takk for maten på sin egen måte. Samtlige reiste seg, og vi sang en afrikansk sang, "Baba Yetu" for servitrisen vår. Jeg måtte holde meg så hardt for ikke å knekke meg, det var übervittig. Stakkars damen ante ikke hva hvor hun skulle gjøre av seg. Det hørtest helt fryktelig ut, og Vi reiste så videre til Six Flags New Jersey. Heldigvis fikk jeg for første gang oppleve en restaurant med et titals tv skjermer viser utelukkende bil og cola reklamer med lyd som fylte hele rommet. Dagen etter der, var vi i New York City, så Billy Elliot på Broadway og jeg fikk se den nøgne Cowboy på Times Square. Hot.
Påsken i USA er ikke på langt nær så festlig som den norske ettersom vi ikke får fri på helligdagene. "The constitution says your not to mix the church and state" sa vertsmor. Men som jeg sa, "Why on Earth are we mentioning God in the pledge every morning?" Da ble hun stille ja, og førte til en glad-Espen. Og apropo påske, halleluja, bestemor sendte masse Freia Påskeegg, noe som gleder en Freia elskende sjel i USA.
Jeg vil også nevne at jeg er veldig så glad fortsatt, faktisk en gladere person nå en det jeg var da jeg forlot fædrelandet, om det går an. Kjenner et sterkt savn fra sistnevnte land, merker det er på tide å ta en tur hjem snart. 68 dager igjen!
Til slutt så må jeg nevne at jeg får min egen utvekslingstudent til fredag, han heter Thomas og er fra Danmark. Han er utvekslingstudent i samme stat som meg, men tar turen til oss når vertsfamilien hans reiser på ferie i April-ferien neste uke. Det blir spennende.
Nå må jeg få gjort ferdig leksene mine, så slutter av med å si, gleder meg ekstremt masse til å komme hjem til Norge.
Jaaaa, ingen tvil!
